Lexit-messen samlet et stort antall kunder og partnere på MEET Ullevaal i april 2024. Temaet for dagen var Digitalisering og automatisering i praksis – trender og fremtid, og de inviterte fikk servert en blanding av spennende demonstrasjoner fra utstillingslokalet og interessante foredrag fra talerstolen.
Utstillingsområdet var 400 m2 stort og inneholdt flere ulike demostasjoner knyttet til innholdet i foredragene og temaet for dagen. Her kunne man både se og prøve alt fra RFID-teknologi, POS-kasser og -lesere, digitale kioskløsninger, digitale handlekurver, autonome roboter, elektroniske hylleetiketter og automatiserte merkeløsninger, for å nevne noe.
For deg som ikke hadde mulighet til å delta, får du en oppsummering her med noen av innsiktene og trendene som ble diskutert i løpet av dagen.
Industry 4.0 – en æra av datadrevet beslutningstaking
Patrick Hansen fra Lexit åpnet dagen med en presentasjon om hvordan den fjerde industrielle revolusjonen nå er en realitet. I det moderne informasjonssamfunnet har behovet for å styre virksomheter endret seg dramatisk. Digitaliseringen fører til en eksplosiv økning i data, og bedrifter streber nå for å bli mer datadrevne i sin beslutningstaking.
Selv om ideen om datadrevne beslutninger er tiltrekkende, er det bare et mindretall – kun 24% – av bedrifter som virkelig karakteriserer seg som datadrevne. Likevel, det er en sterk erkjennelse av viktigheten av denne utviklingen, med hele 94% av bedriftene som ønsker å investere for å gjøre sin virksomhet mer datadrevet.
Fra informasjonssiloer til informasjonsdeling
Å håndtere store mengder data er en betydelig utfordring. Enda viktigere er evnen til å analysere og strukturere informasjonen effektivt. Men den virkelige utfordringen, og samtidig den største muligheten, ligger i å samle og utnytte dataen på tvers av virksomheten sin verdikjede. Dessverre er det mange virksomheter i dag som fortsatt samler og utnytter dataen sin i vertikaler i verdikjeden som igjen begrenser mulighetene for helhetlig analyse og rask beslutningstaking.
Patrick pekte på fire fordeler som bedrifter oppnår ved å bli mer datadrevne:
- Bedre beslutningsgrunnlag gjennom identifisering av trender og mønstre;
Ved å analysere store datamengder kan bedrifter oppdage skjulte sammenhenger og få innsikt i markedstrender og kundeadferd. - Styrket konkurransekraft ved skreddersydde kundeopplevelser;
Gjennom analyse av data kan bedrifter tilpasse sine produkter og tjenester til individuelle kundebehov, som fører til økt kundetilfredshet og lojalitet. - Utvikling av nye forretningskonsepter og innovasjon;
Med tilgang til omfattende dataressurser kan bedrifter utforske nye forretningsmodeller og identifisere innovative løsninger for å møte markedets behov. - Bedre lønnsomhet gjennom automatisert drift og risikohåndtering;
Ved å automatisere rutinemessige oppgaver og analysere risikoer i sanntid kan bedrifter redusere kostnader og maksimere inntektene.
Captur – plattformen for datadrevet forretningsdrift
For å imøtekomme dette behovet har Lexit utviklet Captur-plattformen. Gjennom integrasjon mot intern-systemer og teknologi kan plattformen hente informasjon i sanntid og legge til logikk slik at virksomheten får en strukturert og organisert datamodell. Basert på datamodellen kan plattformen ta skrittet videre ved å automatisere prosesser som muliggjør analyse og innsikt for effektiv beslutningstaking.
Dette bidrar til å forbedre effektiviteten og nøyaktigheten i beslutningstakingen, samtidig som det frigjør tid og ressurser for ansatte til å fokusere på mer strategiske og verdiskapende oppgaver.
Tilnærmingen legger grunnlaget for en dynamisk og bærekraftig vekststrategi for virksomheter. Ved å tilpasse seg raskt til skiftende markedsforhold og opprettholde konkurransefortrinn gjennom datadrevne beslutninger, gir Captur-plattformen bedrifter muligheten til å navigere i den stadig mer digitaliserte og komplekse forretningsverdenen.
Vil du vite mer om plattformen, kontakt Patrick Hansen (Lexit).
RFID – en måte å skape pålitelig omnikanal-handel på
Bjørnar Alme fra Würth fortalte om hvordan de jobber med industriell RFID.
RFID-teknologien har eksistert relativt lenge, og Würth har jobbet med den i ca. 15 år, men det er først de siste årene at den har fått stor innvirkning, mye på grunn av økende forventninger til smidige omnikanal-løsninger.
I dag har Würth mer enn 1000 forsyningsløsninger som bruker RFID-teknologi og antallet er økende. Suksessen er bygd på en egen forretningsmodell, en dataplattform med god datakvalitet, arbeidsprosesser og personell for salg, drift og support av løsningen. Grunnlaget for skalering er godt og Würth har store vekstambisjoner for bruk og omsetning fremover – uten å øke med mer personell.
I takt med at forbrukernes kjøpsprosess ofte omfatter interaksjoner både i fysiske og digitale kanaler, er det helt avgjørende å virkelig ha kontroll på lager- og produktstatus i sanntid, noe som muliggjøres gjennom RFID-teknologi.
Vil du vite mer om Würth-løsningen eller andre RFID-løsninger, kontakt Daniel Thorsgaard (Lexit).
Mobil POS-løsning in the air – SAS som case
SAS var invitert for å fortelle om sin mobile POS-løsning (POS = point of sales) for salg av produkter ombord i fly.
Løsningen består av en POS-app og en web backend for administrasjon og en Android mobiltelefon koblet sammen med en betalingsterminal fra Nets. Alt utviklet og levert av Lexit. For å muliggjøre betaling ombord i flyene til SAS fungerer løsningen helt uten kobling til internett.
Ironisk nok hadde ikke Fredrik Buxfeldt fra SAS selv muligheten til å delta, siden luftrommet var stengt for dagen og flyvningen derfor ble kansellert. Tilhørerne fikk imidlertid en god beskrivelse av løsningen og samarbeidet med SAS fra Geir Bragstad og Bjørn Sanness Myrvold i Lexit, som tok dette på sparket.
Vil du vite mer om SAS-løsningen, kontakt Geir Bragstad (Lexit).
Trender innen detaljhandel
Petter Lagström, administrerende direktør i Idnet (part of Lexit), presenterte temaet «Trender innen detaljhandel».
Han begynte med å fastslå at dagens forbrukere både er bekvemme og kresne. De er ofte prisbevisste, ønsker raske og fleksible leveranser, ulike betalingsalternativer og helst også gratis retur. Kort sagt: dagens moderne kunder forventer en sømløs og friksjonsfri kjøpsreise mellom ulike kanaler.
Forbrukerne er imidlertid ikke en homogen gruppe, og verdier og adferd kan variere mellom ulike generasjoner. En person fra Rekordgenerasjonen (40-tallet) skiller seg fra den voksende Generasjon Z (90-tallet og tidlig 00-tallet), som helt har vokst opp i en verden preget av internettets store informasjonsmengde. Men det er selvfølgelig også forskjeller innen samme generasjoner, noe som gjør det vanskeligere å markedsføre og selge produkter og tjenester til brede kundesegmenter basert på tradisjonelle demografiske variabler.
I stedet er evnen til å kunne tilpasse og skreddersy både kommunikasjon og tilbud en konkurransefaktor i dagens forretningsklima. For å få dette til på best mulig måte, kreves det at sentrale deler av virksomheten er datadrevet.
Komplekse forbrukere og polarisert forbruk
Men forbrukerne er ikke bare komfortable og kresne, de synes også å bli stadig mer komplekse. Det som tydelig preger dagens forbrukere er hvor polariserte deres adferd har blitt, delvis drevet av den siste tidens lavkonjunktur der et redusert forbruksrom har tvunget mange til å tilpasse sitt forbruk. Et eksempel er at lavprishandelen har vokst sterkt i det siste, samtidig som luksusforbruket også øker. Mennesker ser ut til å redusere visse deler av forbruket sitt, samtidig som de ønsker å unne seg visse ting innen prioriterte segmenter.
Et annet eksempel på polarisert forbrukeratferd er hvilket servicenivå man ønsker i butikken. Noen forbrukere ønsker å klare seg selv ved å bruke mobilen eller se på smarte hylleetiketter for å få mer informasjon og bruke selvutsjekking hvis det er tilgjengelig, samtidig som at andre kunder ønsker hjelp fra butikkpersonalet under sitt butikkbesøk.
Det er flere eksempler. I noen urbane miljøer vokser både superraske leveringsalternativer frem, samtidig som markedet for «slow deliveries» også blomstrer. Og sist, men ikke minst fortsetter forbrukerne å handle både via nettet og i fysiske butikker. Det er derfor ingen enkel oppgave å forme typiske forbrukerprofiler på tradisjonell markedsføringsmåte i dagens komplekse detaljhandelslandskap. Sannsynligvis ligger nøkkelen nettopp i forståelsen av at det sjelden handler om «enten eller», men om «både og» – eller som noen har uttrykt det: «It’s the genius of AND, and the tyranny of OR.»
Felles mål for detaljhandelen er imidlertid å sikre at riktige produkter er tilgjengelige til rett tid og på rett kanal for sine kunder, med sikte på å skape de beste forutsetningene for salg.
Vil du vite mer om fremtidens detaljhandel, kontakt Petter Lagström (Idnet).
Fra strekkoder til 2D-koder
Terje Menkerud fra GS1 Norway fortalte om hvordan overgangen fra strekkoder til 2D-koder skaper en ny standard og nye muligheter for å spre informasjon i ulike deler av verdikjeden.
2D-kodene kan kort beskrives som digitale produktkoder og vil i fremtiden være et krav fra myndighetene, ikke minst innen sektorer som mat, tekstiler og byggematerialer der kravene til gjennomsiktighet og sporbarhet øker. Hvor kommer råvaren fra? Hvordan er dette produktet produsert? Hvordan har det blitt levert? Hvordan skal det monteres? Hvordan bør det resirkuleres? Dette er eksempler på informasjon som er viktig å formidle i en stadig mer sirkulær økonomi.
Fordelen med 2D-koden er at den kan bære mye mer informasjon enn dagens strekkoder, som har vært på markedet i nærmere 50 år, og dermed skapes det helt nye dimensjoner. 2D-koden vil i fremtiden være navet for informasjon og kunnskap i en rekke ulike deler av verdikjeden.
Les mer om fordelene med 2D-koder her, eller ta kontakt med Terje Menkerud (GS1 Norway).
Fremtidens butikk – hvordan Varner-Gruppen bruker teknologi i konsernets butikker
Varner-Gruppen er en detaljhandelsgigant innen salg av klær, med merkevarene Bik Bok, Cubus, Carlings, Levis, Junkyard, Dressman og Volt i konsernet. Totalt sett har de over 1 100 butikker i Skandinavia samt et stort sentralt automatisert distribusjonslager i Vänersborg i Sverige.
De streber etter å sette kunden i fokus og tilby de beste butikkopplevelsene for alle kunder, ikke minst de rundt syv millioner kundeklubbmedlemmene de har. For å oppnå dette kreves både moderne teknologi og et team av mennesker som fokuserer på å utvikle kundeopplevelsene.
Inge E. Kjølsvik fortalte at konsernet har omtrent 100 personer som jobber i fem forskjellige forretnings- og teknologiteam, og viste noen av teknologiene de har implementert i sine butikker, inkludert digitale signalanlegg, POS-løsninger, logistikkløsninger i butikk og lager samt system for administrasjon av alle fysiske enheter gjennom bruk av MDM (Mobile Device Management).
Vil du vite mer? Kontakt Svein Lauritsen (Lexit).
Beijer går over i den digitale verden med hylleetiketter
Sara Hamberg fortalte om hvordan Beijer etter 100 år med papiretiketter i butikkene for om lag tre år siden begynte å implementere elektroniske hylleetiketter i butikkene sine rundt om i landet.
Dette har bidratt til å gjøre den daglige driften betydelig enklere og mer effektiv. Det har også skapt bedre kundeopplevelser i butikkene, og dessuten forteller personalet at deres daglige arbeid har blitt mye enklere. Takket være denne løsningen kan både pris- og produktinformasjon oppdateres løpende og automatisk, noe som gir mulighet for dynamisk prissetting avhengig av hvordan for eksempel priser på råvarer og transport endres.
Det er dessuten siden 2022 et lovkrav, basert på et EU-direktiv, som innebærer at selskaper i forbindelse med prisendringer må vise laveste pris 30 dager tilbake i tid. Med elektroniske hylleetiketter forenkles denne jobben enormt sammenlignet med manuell oppdatering av den samme informasjonen på papiretiketter.
Vil du vite mer? Kontakt David Göransson (Idnet).
Mobile roboter skaper neste generasjons automatiserte lagre
Dagen ble avsluttet med en presentasjon av Guy Willot (GreyOrange) og Per Redenius (Idnet) om hvordan mobile autonome roboter legger grunnlaget for neste generasjons automatiserte lagre.
Det pågår en automatisering av lagerhåndteringen i de fleste bransjer. Dette er delvis drevet av bedriftenes behov for kostnadsbesparelser og dermed ønsket om å rasjonalisere. Analysefirmaet Gartner Group spår at frem til 2028 vil 85% av bedrifter med lageroperasjoner investere i nye former for automatisering. Bakgrunnen for denne utviklingen er at dagens omnikanal-landskap med stort fokus på effektiv levering og logistikk driver frem behovet for å forbedre og effektivisere lagerhåndteringen.
Utviklingen av roboter går veldig rask, og de blir stadig mer mobile. Noen blir menneskelignende og får ben, føtter og armer. Andre er mer dyrelignende og får vinger som fugler (les: droner), og noen utstyres med hjul. Felles for dem er at den nye generasjonen roboter blir mer fleksible og selvgående, og de kan også kommunisere med hverandre. Legg til utviklingen av kunstig intelligens, som muliggjør smartere styring av disse robotssystemene, så vil den store endringen handle om muligheten til å skape mer eller mindre fullstendig automatiserte lagermiljøer. Profetien er at allerede i 2030 vil det første automatiserte lageret, helt uten menneskelig arbeidskraft, være i drift.
– In 2030, we will see the first fully automated warehouses completely without any manual labour.
De fullt automatiserte lagrene vil styrke bedriftenes konkurranseevne på flere måter. Dels vil det øke mulighetene for å møte forbrukernes krav til raske leveranser, dels redusere returgraden gjennom bedre treffsikkerhet i all håndtering. Videre vil det øke produktiviteten og redusere kostnadene ved at behovet for personale reduseres. Og til slutt vil det sannsynligvis også på sikt redusere behovet for bedriftens totale lagerareal ved at styringen av flere forskjellige lagre, spesielt for landsdekkende butikkjeder, i stor grad kan sentraliseres.
Vil du vite mer om autonome roboter, kontakt Per Redenius (Idnet).
Neste generasjons handlevogner minimerer svinn i dagligvarehandelen
Messehallen var full av interessante løsninger som ble demonstrert, og midt i hallen var det en kiosk-utstilling. Selvskanning av varer i butikk øker, særlig innen dagligvaresektoren. Dette er en utvikling som reduserer bedriftenes behov for kassapersonale, men som også har en tendens til å øke svinn i butikken. Dette skyldes at mulighetene for feilkilder i forbindelse med selvskanning av varer er relativt store, og dessverre også til dels på grunn av enkelte forbrukeres uærlighet.
En løsning på dette er digitaliserte handlevogner kombinert med digitale utsjekkingsstasjoner som leser av innholdet i handlevognen gjennom sensorer som er basert på flere parametere, for eksempel produktenes vekt og farge.
Kundene kan velge å skanne varene med en selvskanningsenhet eller via en app på mobilen. Når de har handlet ferdig, plasseres den digitale handlevognen på en enhet som skanner innholdet. Gjennom en AI-basert løsning vet systemet hvor mye handlevognen skal veie ut ifra hva som er skannet. Dette fordi den kjenner til vekten og utseendet på hvert enkelt produkt. Hvis den forventede vekten ikke stemmer overens med den målte vekten, sendes det automatisk en feilmelding til butikkpersonalet for kontroll, i motsetning til dagens mer tilfeldige kontrollutvalg ved selvutsjekkingen.
Og det er flere finesser. Etiketter som festes på feil type produkt (for eksempel i grønnsaksavdelingen) kan også fanges opp som feil ved at varens form ikke matcher det som er skannet og står på etiketten. Systemet oppdager dette. Antallet feilkilder reduseres derfor på flere måter, noe som totalt sett kan redusere tapene i forbindelse med selvskanning med opptil 90%.
Det er imidlertid ikke bare detaljhandelen som kan dra nytte av denne løsningen, også kundene får en enklere og mer praktisk handleopplevelse samtidig som tiden i selvbetjeningskassen også forkortes.
Vil du vite mer, kontakt Geir Karlsen (Lexit).
Velkommen til neste Lexit-messe i 2026
Alt i alt håper vi at alle dere som var til stede satt igjen med et godt inntrykk og fikk påfyll av kunnskap og innsikt om digitalisering og automatisering – og at dere som leste denne artikkelen fikk inspirasjon til videre arbeid.
Vi håper å se deg på neste Lexit-messe i 2026. Velkommen da!